Mindfulness - Yoga - Meditasjon

Mindfulness Introduksjon

Vi har kanskje litt forskjellige oppfattelse av hva ordet mindfulness betyr?

Men slik jeg vil forklare den tilstanden her nå så er det:

  • ”Å være bevisst til stede i alt du gjør”
  • ”Du er til stede i opplevelsene dine og ikke borte i tankene”
  • ”Å være våken og oppmerksom”

Dvs. å legge merke til hva som skjer med den fysiske kroppen din, følelsene som oppstår i deg og i tillegg – hva du tenker om den situasjonen du står oppe i akkurat nå.
Altså hele kinderegget med 3 muligheter.

Å husk kjære deg:
Alt handler om å trene på en slik tilstand. Men vi må begynne med å skape en bevisstgjøring på at det er faktisk en tilstand som det går an å være i, og den er helsebringende for kroppen også..

Er det noen som kjenner seg igjen det her med å sette seg i bilen for å kjøre fra A til B?
Når du kommer fram så har du faktisk ikke lagt merke til at du kjørte gjennom det lille tettstedet som du syntes er så hyggelig å kjøre gjennom?

Eller at du ikke tittet innom huset til en av dine bekjente som du pleier å gjøre?

Så hvor ofte tror du at du er i en slik tilstand i hverdagen din?

Hvor mye tid av livet ditt er du på autopilot og bare eksisterer istedenfor å leve tilstede i øyeblikket?
Ganske skremmende faktisk.

Er det noe som kan være en utfordring nå i disse dager så er det å være tilstede i sitt eget liv.
Vi har så lett for å bli dratt både til fortid og fremtid i både våre tanker og følelser.

Tenk i gamle dager da vi sendte brev for å gi hverandre informasjon. Da vi fikk et brev så samlet hele familien seg i sammen rundt kjøkkenbordet for å høre nyhetene, og det kunne gå flere måneder til neste brev dukket opp i postkassen vår med ny informasjon.

I dag bare skrur vi på tv eller mobilen og hører og får informasjon om ALT som skjer rundt i hele verden. Vi får nyheter og innblikk i verden som vi i gamledager aldri noen gang hadde hatt kunnskap om og som vi faktisk ikke alltid trenger å vite heller.

Derfor har emnet og ordet mindfulness kommet mer og mer inn i vårt hverdagsliv de siste årene – fordi vi mennesker begynne å få stress-symptomer og stressrelaterte sykdommer, som gjør at vi har behov for å lære oss å være mer bevisst og tilstede i vårt eget liv.

Mindfulness er en tilstand som er basert på 2500 år gammel informasjon så det har vært praktisert lenge, men det er nok et enda større behov for det nå i 2020.

Så selv om forskning på bevisst tilstedeværelse er ganske nytt så viser det seg det at gjentatte øvelser og trening på å være tilstede bla annet kan hjelpe oss med bla:

  • å reduser stress
  • å redusere kronisk fysisk smerte
  • å takle negative følelser bedre

Bevist tilstedeværelse kan ta deg ut av vanetenking og plassere deg akkurat her og nå. Så hvis du tar en liten sikkerhetssjekk hos deg selv nå.

Et godt eksempel som mange sikkert kan kjenne seg igjen i – som kan beskrive en tilstedeværelse – er når vi skal ta oss et bad i badekaret.
Hvis du da har gjort det med litt ekstra innsats i tillegg og puttet litt deilig badeskum som bobler og som lukter godt. Du har kjent etter at vannet er akkurat i en slik temperatur du ønsker deg. Kanskje satt på beroligende musikk og tent et par lys.

Akkurat i det du kryper opp i badekaret og kjenner at det deilig boblende varme vannet legger seg inntil bena dine, for så å krype oppover leggene dine, for så å kjenne det på lårene, rompen, ryggen, magen og til slutt så er hele kroppen tilstede ned i det deilige vannet. Det er så deilig at kroppen får en frysning.

Da er du bevisst tilstede i øyeblikket i livet ditt.
Kan du kjenne igjen den?

En liten historie:
To munker kom gående langs en vei. Når de hadde gått en liten stund på veien så kom de til et område hvor veien var fullstendig oversvømt av regnet som hadde fosset ned tidligere på dagen.
Det stod en vakker kvinne der. I høyhælte røde sko og fine klær. Hun kom ikke over denne dammen.
Den ene munken spurte henne om hun trengte hjelp, løftet henne opp og bar henne over dammen og satte henne ned.
De 2 munkene fortsatte på sin vandring.
Etter noen timer så utbryter den ene munken: Hvordan kunne du ta denne kvinnen i dine armer?
Den andre så rolig på han, smilte og sa: ”Jeg bar henne over dammen og satte henne fra meg. Du bærer henne ennå!”

Noe som kan hjelpe deg til å bli mer bevisst på en mindfulness tilstand er å begynne å meditere.
Det er også noe vi trenger å trene på om vi ikke har gjort det før.

Og husk:
Ikke ta deg selv nå med et negativt selvsnakk fordi du ikke får det til med en gang.
Tenk litt etter hvor mange år er det faktisk du har drevet rovdrift på hodet ditt da.
Gi den tid til å forstå at nå skal vi sammen endre på noe som vil bli veldig bra for oss!!

Pust er også et fint hjelpemiddel i hverdagen for å trekke fokuset inn i den fysiske kroppen din istedenfor å ha fokuset utenfor deg selv. Pust er noe av det første vi gjør i det vi trer inn i denne verden og er det siste vi slutter med når vi forlater denne verden.

Så å lære seg forskjellige pusteteknikker er nyttig.

Men du skal huske på å være glad og stolt over kroppen din. Den er din og den må du ta vare på som din beste venn.
For hvor skulle ellers sjelen din bo om den ikke hadde din fysiske kropp å være tilstede i?

Det å ha kontakt og forbindelse med kroppen sin er et viktig moment i mindfulness, fordi kroppen prøver hele tiden å kommuniserer med deg og kan gi deg viktig informasjon.

Dermed har du har et mye bedre utgangspunkt til å bli en mer bevisst person som tar gode valg for deg selv.

Så et eksempel:
Du møter en gammel bekjent som du du ikke har møtt på lenge og stopper opp for en prat.
Det er en person som du har hatt noen tidligere uoverensstemmelser med.

For en person som er på autopilot og som ikke er bevisst tilstede i kroppen sin da, vil automatisk hente inn det gamle mønstre som var tilstede under forrige møte og handle, prate og styres etter det. På autopilot.

En bevisst og tilstedeværende person vil da først registrerer hvilken følelse som vil oppstå i den fysiske kroppen sin ved å møte denne personen, for så å registrerer hvilken tanke som dukker opp i hodet sitt og være nysgjerrige på den.

For deretter å kunne bestemme seg for hvilken handling den skal utføre.

Hvis du da velger å stoppe opp og kjenner etter hva det gjør med følelsene eller tankene dine kan du igjen velge.

Å husk: Alle valg er akkurat like gode der og da. Det at du er bevisst gir deg nemlig muligheten til å ikke ta deg selv med negativt selvsnakk etter på, eller lure på om du tok det rette valget.

Så det er klart at får vi en større bevisstgjøring på den fysiske kroppen vår og mer kontakt med den, så registrer vi også at vi kommer i større kontakt og kjenner mer på våre følelser.

Vi har 4 hovedfølelser: Sorg – sinne – frykt – glede.

Vi har flere kategorier under disse følelsene, men følger vi dem ned til den grunnleggende følelsen så kommer vi fram til en av disse fire.

Det som er så spennende med følelser er jo at det er de er et verktøy som kroppen vår bruker for å kommunisere med oss.
Det skal være balanse der, så det er faktisk slik at det skal være 25 % av de alle 4 – selv om vi selvfølgelig kunne tenkt oss 9o% glede og de siste 10% fordelt på de andre 3 gjenstående følelsene.

Se for deg eller føl en elv som renner med ganske så stor fart nedover. Det er en brygge der også inn ved vannkanten som går et lite stykke ut i elven.

Målet vårt som menneske er at når vi føler at vi følelsesmessig faller ned i denne strie elven og er livredde for å drukne og svømmer som helter for å holde hodet over vann, så er oppgaven vår at vi skal kunne registrere at det er en brygge der.

Svømme inn til den bryggen – komme oss opp på den og videre inn på land – uten å drukne først.

Vi vet at vi faller i elven når følelsen kommer å treffer oss, men målet er da å registrere og observere at nå datt vi elva – men likevel klare å holde hodet over vann for så å kunne klare å tenke klart og finne ut hvor bryggen og sikkerheten vår befinner seg.

Nå skal jeg fortelle deg noe spennende som det er forsket på.
Visste du at vi har akkurat det samme følelsessystemet i kroppen vår nå som vi hadde på 1600 – tallet. Ingenting har endret seg.

Så tenk nå på vår hverdag i dag – angående stimulanse fra omverden eller det å få dekke våre livsviktige behov i forhold til det samme på 1600 – tallet.

På 1600 – tallet da gikk vi i skogen og jaktet på maten vår. Vi tittet på solen for å finne ut hva klokken var og tankene våre gikk til det å overleve. Det å skaffe seg mat til hverdagen, tak over hodet, ha varme klær og ved til brensel slik at vi ikke frøs i hjel.

Stressnivået vårt gikk til å dekke de fysiske behovene vi hadde for vårt eget liv og vår familie sitt liv. Vi brukte vår indre ild, kreativitet og muskelkraft til å hogge ved, bygge hus, bære stein og jakte på mat.

Vi stod opp ved soloppgang og vi la oss ved solnedgang. Vi levde i ett med natur og fulgte skaperverket sin tidsklokke. Når kvelden kom var vi så fysisk slitne så det var veldig få som hadde overskudd til å ligge våkne og ha fokus på bekymringer da. Og var det bekymringer så var det i alle fall ikke for strømregningen, men for helse.

Så tenk da forskjellen på hvor annerledes stressnivået var på 1600 – tallet i forhold til i dag. Da brukte vi fryktstemmen vår til å fortelle oss at vi måtte stå på for å dekke alle våre behov for å fysisk ikke gå til grunne.

I dag dekker vi de samme behovene ved å gå i butikken og kjøpe det vi trenger.

Så hvordan bruker vi opp den samme mengde stress nivå i kroppen vår i dag da tro?

Jeg bare undrer…

Å være mindful kan også beskrives ved lavere hjernefrekvens bølger.
Hjernebølger deles igjen inn i frekvensbånd.

  • Delta (0 – 4 Hz)
  • Theta (4 – 8 Hz)
  • Alfa (8 – 13 Hz)
  • Beta (14 – 30 Hz)

Vi kan også i en veldig stresset og bekymret tilværelse gå helt opp i 40 Hz, men i den tilstanden bør vi helst ikke være for lenge…

Så selv når vi har muligheten til stillhet fra skogen på en joggetur så er det mange av oss som velger å putte propper i øra for å høre på en lydbok eller musikk mens vi jogger.

Er det fordi vi er blitt litt redd for å kjenne på følelsene og tankene våre tro – da vi har mulighet for stillhet?

Det er derfor det er en veldig stor helsegevinst  å lære seg å være mindful – fordi da har vi evnen og fokuset på å klare og skape en bedre balanse, ro i tankene og bølgesvingningene i hodet vårt.

Så husk at ro er ikke fravær av en storm – men å finne ekte fred og stillhet midt i stormen.

Er du medlem og vil lære mer om mindfulness? Klikk på ditt medlemskaps-knapp under for å gå videre i din læreprosess.

Er du ikke medlem, men har lyst til å finne ut mer? Gå til oversikten over medlemskap

Medlemskapet som passer for deg

Jeg tilbyr deg som er interressert å abonnere på vårt medlemskap.
Et medlemskap gir deg tilgang til vårt private forum, alle videoer og meditasjoner i medlemsarkivet, utvalgte mini-kurs og rabbattordninger for tjenester vi tilbyr.
Jeg tilbyr 2 ulike medlemskap.

Inspirasjonsmedlemskap som er rimelig og har en varighet på 3 måneder.

Dybdemedlemskap for deg som ønsker å dra nytte av all informasjon vi tilbyr her på sidene.
Dybdemedlemskap kan du kjøpe på årsbasis.
(Vi tilbyr også årlig Dybdemedlemskapet med månedlige avdrag til samme pris.)

399,-

Inspirasjons-medlemskap
3 Måneder

4800,-

Dybdemedlemskap

12 måneder*

400,-/mnd

Dybdemedlemskap

12 måneder*