Inspirasjonssiden
Her på inspirasjonssiden vil jeg benytte muligheten til å dele historier og erfaringer fra folk som kan være til inspirasjon for andre.
Dersom du selv har noe du vil dele eller kjenner noen som du synes burde bli nevnt her, send meg gjerne en melding via kontaktskjemaet.
Deltakere på Inspirasjonsportalen min:
Anne Lundberg Ranøyen
Øyeblikkets evige kraft …
Utsikt gir innsikt. Det startet med disse ordene. Denne setningen. En kald februardag i 2009 gikk et lys opp da solen var i ferd med å gå ned …
Det var en periode hvor livet hadde falt litt fra hverandre. Hodet var fylt med tanker som gjorde kroppen tung og blikket lavt. Jeg trengte noen svar.
Dagen var hvit og kald. Solen var i ferd med å gå ned. Jeg gikk opp på fjellet bak huset mitt. Jeg ville fotografere solens ferd ned den dagen. Denne klare vinterdagen og dette øyeblikket. Jeg så på utsikten. Snøen og trærne. På huset mitt. De andre husene. Isen rundt bryggene. Sjøen, holmer og skjær. Himmelen og solen. Lyset, skyggene, fargene og formene. Mens jeg betraktet dette opplevde jeg en dyp tilstedeværelse. En kontakt som jeg ikke hadde opplevd tidligere. Og så kommer ordene: Utsikt gir innsikt. I det øyeblikket visste jeg det. Jeg hadde fått svar.
Jeg har alltid vært glad i naturen og som barn var jeg høyt og lavt. Skog, fjell og vann var mine favorittsteder. Jeg vokste opp ved sjøen og kom tilbake til mitt barndomshjem på et sted i tiden da livet og jeg ikke var helt enige.. Det hadde gått nesten 20 år og mye hadde skjedd siden den gang. Jeg var gift og hadde en sønn. Så kjøpte jeg meg et speilreflekskamera og jeg oppsøkte steder gått med barneføtter. Jeg gikk på gamle gjengrodde stier. Jeg var på jakt etter motiv som kunne fanges med kameraet. Men hvorfor ønsket jeg å fotografere? Jeg har alltid likt form og farge, og jeg har likt å finne motiver å ta bilder av. Men nå ble det å fotografere for meg å fange øyeblikket. Små øyeblikk av lys, skygge, mønster, farger og stemninger. Og for å gjøre det måtte jeg løfte blikket. Være tilstede. I øyeblikket. Og da begynte min skattejakt. Etter øyeblikk. Pauser i tankestrømmen.
Opplevelsen den kalde vinterdagen og med ordene som kom til meg ble starten på et nytt møte med naturen. Og øyeblikkene. I tilstedeværelsens møte stilte jeg spørsmål – og kunne få svar. Og svar har jeg fått. Gjennom møte med himmel og hav, landskap og vær, planter, trær, blomster, insekter og dyr, stemninger, kontraster, farger, lukter, lys og skygge. Noen ganger har svarene vært tydelige, andre ganger sarte og vare. Men svarene ligger der. Om jeg lytter.
Visdom vises som regel ikke høylytt, men kan være som en forsiktig invitasjon. En invitasjon til å vende blikket innover. Finne sin egen visdom. Varsomt og med tålmodighet kan den gi rom for innsikter. Men naturen har også sin egen visdom. Alt henger sammen. Det store med det lille, og det lille med det store. Med dens tilstedeværelse og omfavnelse rommer den alt og alle. Ingenting er bedre enn noe annet. Solen skinner, månen lyser, regner faller og vinden blåser likt på oss alle; ung og gammel, fattig og rik. Og ingenting blir borte. Alt og alle har en funksjon. Alt har sin plass. Sykluser og naturens gang viser livets gang – intet mer eller intet mindre.
Etter noen år med fotografering, som hadde blitt en form for terapi – kom en liten drøm smygende … Kanskje jeg skulle vise fram noen av bildene til andre? Kanskje jeg kunne pusse opp den gamle sjøbua på stranda vår og lage et lite sommergalleri? Men det føltes veldig skummelt … Tenk hvis ingen vil se, ingen liker bildene, ingen vil kjøpe … Men drømmen ble ikke borte. Den ble bare sterkere og til slutt kunne jeg ikke annet enn å gjøre det; jeg laget et sommergalleri i sjøbua. Siden den gang har det vært utstilling der hver sommer, siden oppstarten i 2013. De siste årene har også sønnen min hatt naturbilder utstilt, noe jeg synes er veldig hyggelig. At han også ser disse «øyeblikkene»!
Jeg føler på dyp takknemlighet i naturen og prøver å bruke alle sansene mine når jeg er ute. Jeg lytter, ser, føler, smaker, berører. Naturen viser hvordan vi skal leve livene våre – alt henger sammen. Lever vi i flyt med det som skjer, er fleksible og følger de naturlige sykluser – en avslutning er alltid en start på noe annet – så vil det spare oss for mye unødvendig bruk av energi. Ved å studere naturen kan vi finne ut hva som er best å gjøre. Å jobbe imot en naturlig kraft er vanskelig. Bare tenk på naturens årstider. Uansett hvor mye man ønsker at sommeren aldri tar slutt, så kommer høsten. Slik kan det være med kraften bak en lengsel og en drøm også. Om en drøm slippes til vil den kunne beveges videre i neste fase av seg selv på grunn av kraften som ligger bak – om den ikke motarbeides eller holdes igjen. Gjøres det tappes vi ofte for mye energi. Jeg er glad jeg fulgte etter kraften som var inni meg og som gjorde at jeg begynte å jakte på øyeblikk, fotografere dem og til slutt ha fotoutstilling i egen sjøbu. Å følge den naturlige kraften, både i naturen og inni meg, har vært helsefremmende på alle plan, og virkelig beriket livet mitt.
Noen ganger må man være i mørket for å kunne se lyset … Slik jeg var den kalde februardagen hvor jeg så lyset da solen gikk ned og fikk ordene som jeg tenker forandret det hele: Utsikt gir innsikt. Et øyeblikk av forvandlende kraft.
Mine bilder kan kjøpes i ulike størrelser og varianter; med/uten ramme/passepartout, med ulike tekster til. Prisene vil variere avhengig av hva som velges.
Om sommeren kan bildene ses i Stillausbua i Stillausbukta i Østre Vikane ved Hankø: https://www.romforkroppogsjel.com/445510608
Hege Ravneng
Mitt navn er Hege Ravneng, født i 1974 i Jomfruens tegn.
Det er jeg som skriver om astrologi og lager horoskopene i Heidis univers.
Allerede som barn kjente jeg på fascinasjonen, nysgjerrigheten og dragningen til stjernehimmelen. Min første astrologibok ble kjøpt som 12-åring. Det tente gløden og førte til mange år med selvstudier og dypdykk ned i en verden fylt med symboler, mytologi og arketyper.
Etter hvert formaliserte jeg studiene og tok sertifikateksamen ved den britiskbaserte astrologiskolen The Faculty of Astrological Studies i 2009.
Jeg er ellers utdannet sosionom med mellomfag i psykologi. For meg forenes det hele i psykologisk astrologi, og da spesielt med seminarseriene til Centre for Psychological Astrology med Liz Greene og Howard Sasportas.
Hvordan planetenes bevegelser og sykluser korresponderer med de samme bevegelser og sykluser i livet på jorden – og i vårt indre – slutter aldri å forbause og fascinere meg.
Å fordype seg i astrologi er en oppdagelsesreise, både ut i kosmos og ned i seg selv!
